tirsdag 6. desember 2011

Blodpris

Etter sommerens hendelser var det mange som følte behov for å gjøre noe ekstra, engasjere seg mer. Noen i politikken, noen gjennom arbeid i livssynsorganisasjoner eller humanitære organisasjoner. Jeg har (blant annet) gjort alvor av mine planer om å bli blodgiver, og i dag var min første gang.

Jeg var spent og nervøs, men har vokst opp med en pappa som flere ganger i året kom hjem med blodgivergaver. Kan han, kan jeg, tenkte jeg. Og sant nok, det var faktisk ikke noe problem. Et lite stikk i fingeren for å sjekke blodprosent, 10-15 minutt med ei stor nål i armen for å tappe, juice og KK og 15 minutters avslapping med den gledelige følelsen av å være til hjelp.

2 kommentarer:

  1. Så bra at du er blodgiver (og så får man så fine kopper...)! Jeg skulle ha gjort det hadde det ikke vært for at jeg har blodfobi og hver gang jeg tar blodprøve må legesekretærene legge meg ned på gulvet og be meg puste rolig sånn at jeg ikke skal besvime.

    SvarSlett
  2. Uffda, ja det passer nok ikke for alle ;)

    SvarSlett