mandag 14. mai 2012

Forbilder

Når jeg stresser som mest før eksamen hjelper det å ta et steg tilbake og tenke gjennom hva som betyr noe her i livet. Det er klart beundringsverdig å holde seg i toppenden av karakterskalaen, men jeg ser mye mer opp til de som klarer å balansere studier med et liv utenfor og helsa i behold.

Slik som ei jente jeg kjenner. Hun hadde heller ikke studielån på slutten av jusstudiet, og måtte jobbe ved siden av. I tillegg til jobb og studier fant hun siste året tid til å turnere Europa med bandet sitt og ta opp eksamener fra året før. Når hun på toppen av det hele fikk toppkarakterer siste året, er det bare å bøye seg i støvet. Jeg har faen meg (unnskyld språket) ikke noe tidsklemme å klage på ved sammenlikning.

Eller hva med han fyren som var enda smartere økonomisk da han etter fullført siv.ing-grad like så godt begynte på profesjonstudiet i psykologi. Han jobbet de første årene og sparte studielånet til slutten av studiet. Hva sier man til to mastergrader og en unge i en alder av 31.

Eller hva med den venninna som suste gjennom jusstudiet samtidig som hun har oppdratt de to søteste og mest veloppdragne små piker jeg noensinne har sett.

Eller hun som trosset kronisk utmattelsessyndrom, og de gjentatte infeksjonene det medførte, og nå er ferdig sykepleier.


Jeg kunne fortsatt og fortsatt. Det er ikke engang supermennesker det er snakk om. Jeg tror bare det er mennesker som brenner for det de gjør her i livet, både på og utenfor studiet. Det krever indre motivasjon, og man er nødt til å lære seg å slappe av, beholde roen og holde hodet kaldt.

Trikset er å leve mens man gjør det. Studietiden er ikke bare en vei, men også et mål. Og veien skal ikke bare føre deg frem til toppkarakter, den skal bidra til personlig vekst og økt innsikt. Man er ikke sine karakterer.

Vi er vidunderlig priviligerte som får lov til å lære alt vi er interessert i å lære oss i dette landet.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar