torsdag 20. august 2015

Kvardag

Skjørt, silkeskjorte, kjole og belte fra Fretex.
På tide å vaske speilet ser jeg...

lørdag 8. august 2015

Nye bruktfunn i bruk

Lang pause fra bloggen betyr flere bruktkjøp som ikke er dokumentert. Her er noen speilbilder av dem som har vært anvendt i sommer, på jobb og på ferie.
1) Monki-kjole også fra Fretex Universitetsgata. Fin og behagelig, men litt uheldig kombinasjon av lett stoff og kort lengde (trodde det skulle bli en sommerhit, men tør ikke gå med den uten tette strømper).

2) Ny gammel Gina Tricot-skjorte kjøpt på Fretex Universitetsgata. Og dessuten; Et vintage Longines Flagship armbåndsur (følte armbåndsur var et mer passende begrep for den enn klokke, av en eller annen grunn) som mannen fant på finn.no. Og dessuten; gratisbuksa fra Oslos rauseste marked i fjor. Litt stor, og dermed perfekt til bilferie.

3) Nytt vintage-skjørt fra UFF Underground. Føler nesten høsten har kommet når jeg går for slike farger, men dette skjørtet passer vel til alle årstider.

fredag 7. august 2015

Verdens lykkeligste brud


Jeg hadde ikke de største forventningene til det å gifte seg. Det skulle være en formalisering av de avtalene/den forståelsen vi allerede har rundt det å være "oss". Feire kjærligheten har vi alltid vært ganske gode til. Målet var å lage en fin fest, der venner og familie kunne bli kjent. Jeg hadde ikke så veldig stor tro på at en dag som det skulle utgjøre noen forskjell. Men den gjorde det. Det var en fantastisk dag, selv med alle småting som gikk galt.

Fra gjestens perspektiv elsker jeg bryllup, fordi man blir kjent med brudeparet på en helt annen måte. På den annen side har jeg alltid syntes det var litt rart at familiene ofte bruker mye tid på å beskrive brudens og brudgommens oppvekst, og hvordan de var som barn, når man skal feire to voksne mennesker og deres kjærlighet. Nå skjønner jeg det. Jeg sitter igjen med følelsen av at vi har en heiagjeng på 70 stykk som kjenner oss begge, vet hvor vi kommer fra og hva vi har sammen, som står klar til å støtte oss dersom det skulle skje vanskelige ting i livene våre. Det er ubetalelig.

Dessuten ble det en heidundrende fest!

torsdag 4. juni 2015

Verdens vakreste brud

Det er mye følelser involvert når man skal stelle i stand til bryllupsfest. I tillegg til alt det praktiske som skal ordnes, tror jeg ikke jeg er den eneste som kjenner på at gamle usikkerheter dukker opp på ny. Det må jo være derfor folk blir så stresset i forkant av denne ellers festlige anledningen.

Jeg snakket med en venninne i går som lurte på om jeg reagerte på noe vis hvis noen av gjestene sa at de gledet seg. Hun hadde en venninne som fikk skikkelig prestasjonsangst når noe sa det til henne.

Jeg lo litt av hun venninna til venninna mi. Jeg håper folk gleder seg! Men så kom jeg på at jeg har akkurat samme følelsen når noen sier at jeg kommer til å være så fin og at de gleder seg til å se meg. Forventningene til bruden er det mest ubehagelige med hele bryllupet for meg.

Jeg har aldri drømt om å være prinsesse for en dag, eller festens midtpunkt (jo jeg har nok drømt om det i ungdommen, men det spørs om jeg hadde taklet det så bra om det skjedde). På en skala fra introvert til ekstrovert, heller jeg mer over mot det første. Jeg håper at vi har lagt opp dagen slik at jeg i tillegg til å få snakket med alle gjestene, kan ta litt tid til å trekke meg litt tilbake, lade batteriene og kjenne at jeg er tilstede.

Selv om jeg stort sett er fornøyd med eget utseende, har jeg ingen illusjoner om at jeg er noe strålende skjønnhet. Jeg tror ikke jeg kommer til å være noe finere på bryllupsdagen min enn jeg er til vanlig. Jeg kommer garantert ikke til å ha renere hud! Jeg har ingen planer om å slanke meg, det burde det ikke være behov for. Håret mitt kommer antakelig til å være like stritt som alltid. Nord-norsk sommer og skjønnhetssøvn hører hvert fall ikke sammen. Leggene mine kommer sikkert til å være både bleke og blåflekkete som alltid, og firkløveren som har vært der siden jeg var 17 forsvinner ikke med det første. Og så er det kjolen da.

Jeg kunne sikkert forsøkt å kompensere for mine imperfeksjoner og usikkerheter med en overveldende vakker kjole. En av de jeg prøvde føltes nesten som å ta på seg drømmekroppen med delikate blonder strømmende over. Men det var ikke meg. Jeg har den kroppen jeg har, og den stilen jeg har. Jeg har funnet en kjole som passer den kroppen og den stilen tilnærmet perfekt (takket være Gaggu) men den kommer ikke til å automatisk gjøre meg mye vakrere enn det jeg vanligvis er. Og hvorfor skulle den behøve det. Er det ikke nok at jeg er meg selv? Når jeg ser tilbake på bildene håper jeg at jeg ser verdens lykkeligste brud, ikke verdens vakreste.

mandag 23. mars 2015

Parish, Texas

Ei venninne har startet nettbutikk for brukte/vintage designvesker. Det er jo akkurat den typen skatter jeg er nødt til å tipse om! Nettsiden er her, og oppdateringer på facebook kan du få om du liker denne siden. Jeg brukte deler av kvinnedagen til å "være modell". Det føltes litt rart å stå og posere i en park på kvinnedagen (eller hvilken somhelst annen dag). Men hva er vel mer feministisk enn å (gjøre mitt beste for å) promotere en selvstendig næringsdrivende, ung kvinne, og så gå i tog.


Og her er mine favoritter for tiden #ønskeliste#snartbursdag ;)

Parish, Texas



fredag 13. mars 2015

mandag 9. mars 2015

Blazer og cola-bunner

Jeg vet ikke om Fretex alltid er det billigste valget lenger. Denne blazeren fra Lindex fant jeg på Fretex i Universitetsgata til 99,-. Jeg er ganske sikker på at jeg har sett noe liknende på salg for ikke mye mer. Men det at den har vært kjøpt av noen andre først og så gitt videre, utgjør fortsatt en forskjell for meg.

Jeg håper bare ikke folk som leser om sånne som meg, tenker at da kan jo jeg kjøpe masse nytt, og så kan noen andre gjenbruke det.

Men jeg kan jo ikke ta ansvar for alt, heller.

torsdag 1. januar 2015

Velkommen 2015

Året 2014 var ikke kjedelig et sekund. Kort oppsummert:
Vinter: Jeg ble jurist. Vi forlovet oss. Jeg var på jobbintervjuer i hele landet. Innimellom jobbsøkinga gikk jeg mye på skøyter, eller lå under tykke ullpledd og så tv-serier og spilte dataspill.

Tromsø under mitt første jobbintervju.
Vår: Jeg fikk et engasjement. Jeg flyttet til Oslo. Raskt fant jeg meg en hybel, et kor og jeg hev meg med i bedriftsidrettslaget. Jeg fylte 30. Jeg har aldri gått så mye før i mitt liv.  
 
Oslo rådhus - et av mange fine bygg i Oslo og korets arbeidsplass.

Sommer: Jeg fikk fast ansettelse. Sommeren var varm og lang, og det var mye nytt og spennende å lære på jobb, og en ny by å bli kjent med. Ferien bestod av en kjempefin langhelg på Svalbard. 


Fuglefjella på Svalbard, jeg tror nesten ikke jeg har sett noe så vakkert som denne utsikten.
Høst: Jeg var i Finnmark for første gang, og var innom både Alta, Kautokeino, Karasjok, Tana og Kirkenes. Min kjære fikk jobb på østlandet. Vi flyttet til Drammen. Jeg fikk stadig nye utfordringer på jobb og trivdes stadig bedre. Jeg løp raskere. Jeg drev med yoga. Jeg hadde litt for mange fester å arrangere for andre.

Fra en løpetur langs Drammenselva i oktober.
2014 var ikke plankekjøring, men det var likevel et helt fantastisk år. Jeg har ikke kjent meg så levende på en god del år. Når jeg ser på forventningene fra i fjor... Jeg hadde aldri turt å håpe på at 2014 skulle bli så gjennomgående bra som det ble!

I 2015 tenker jeg:
  • gjøre mer av alt det som gjorde meg glad i 2014; løpe, gjøre yoga, synge, besøke alle jeg er glad i rundt om i Norge, gå fjellturer, lære mer om landbruk og juss, lese bøker og se alle de nye filmene vi venter på i spenning. 
  • å prioritere flere sosiale avtaler i kalenderen.
  • arrangere bryllup, og gifte meg med den skjeggete mannen i andre enden av sofaen.
  • å ha minst en skikkelig ferie.