torsdag 4. juni 2015

Verdens vakreste brud

Det er mye følelser involvert når man skal stelle i stand til bryllupsfest. I tillegg til alt det praktiske som skal ordnes, tror jeg ikke jeg er den eneste som kjenner på at gamle usikkerheter dukker opp på ny. Det må jo være derfor folk blir så stresset i forkant av denne ellers festlige anledningen.

Jeg snakket med en venninne i går som lurte på om jeg reagerte på noe vis hvis noen av gjestene sa at de gledet seg. Hun hadde en venninne som fikk skikkelig prestasjonsangst når noe sa det til henne.

Jeg lo litt av hun venninna til venninna mi. Jeg håper folk gleder seg! Men så kom jeg på at jeg har akkurat samme følelsen når noen sier at jeg kommer til å være så fin og at de gleder seg til å se meg. Forventningene til bruden er det mest ubehagelige med hele bryllupet for meg.

Jeg har aldri drømt om å være prinsesse for en dag, eller festens midtpunkt (jo jeg har nok drømt om det i ungdommen, men det spørs om jeg hadde taklet det så bra om det skjedde). På en skala fra introvert til ekstrovert, heller jeg mer over mot det første. Jeg håper at vi har lagt opp dagen slik at jeg i tillegg til å få snakket med alle gjestene, kan ta litt tid til å trekke meg litt tilbake, lade batteriene og kjenne at jeg er tilstede.

Selv om jeg stort sett er fornøyd med eget utseende, har jeg ingen illusjoner om at jeg er noe strålende skjønnhet. Jeg tror ikke jeg kommer til å være noe finere på bryllupsdagen min enn jeg er til vanlig. Jeg kommer garantert ikke til å ha renere hud! Jeg har ingen planer om å slanke meg, det burde det ikke være behov for. Håret mitt kommer antakelig til å være like stritt som alltid. Nord-norsk sommer og skjønnhetssøvn hører hvert fall ikke sammen. Leggene mine kommer sikkert til å være både bleke og blåflekkete som alltid, og firkløveren som har vært der siden jeg var 17 forsvinner ikke med det første. Og så er det kjolen da.

Jeg kunne sikkert forsøkt å kompensere for mine imperfeksjoner og usikkerheter med en overveldende vakker kjole. En av de jeg prøvde føltes nesten som å ta på seg drømmekroppen med delikate blonder strømmende over. Men det var ikke meg. Jeg har den kroppen jeg har, og den stilen jeg har. Jeg har funnet en kjole som passer den kroppen og den stilen tilnærmet perfekt (takket være Gaggu) men den kommer ikke til å automatisk gjøre meg mye vakrere enn det jeg vanligvis er. Og hvorfor skulle den behøve det. Er det ikke nok at jeg er meg selv? Når jeg ser tilbake på bildene håper jeg at jeg ser verdens lykkeligste brud, ikke verdens vakreste.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar