søndag 3. januar 2016

Humanistisk vigsel

Mannen min og meg er begge medlemmer av Human-Etisk Forbund, og svigerfar er vigsler der, så da vi skulle gifte oss i fjor sommer var vi aldri i tvil om hva slags seremoni vi skulle ha. Det var likevel mange valg vi måtte ta, anledningen til å selv velge innhold i seremonien er relativt stor ved humanistisk vigsel. Gifter man seg i kirken er man sikret et verdig seremonilokale, og jeg har inntrykk av at valg av tekster er relativt begrenset.

Frihet er fint, men det viste seg fort at de tekstene og sangene vi liker, som handler om kjærlighet, stortsett handler om ulykkelig kjærlighet... I tillegg ville vi gifte oss i Narvik, vår hjemby. En by som ikke svømmer over av fine, nøytrale lokaler, og hvor sommervær ikke er noen selvfølge. Her trenger man inspirasjon, og jeg fant få bloggere som hadde skrevet om dette. Derfor går jeg litt utenfor komfortsonen og deler minner fra en veldig privat dag, kanksje kan andre finne inspirasjon her.

Oppmøte på Narvik jernbanestasjon.

Planen for dagen begynte med en samtale hos min manns tante Inger, om hva vi syntes var finest ved Narvik. Svaret er udiskutabelt fjellene rundt og Ofotbanen. Vi har begge vokst opp med hytter på Bjørnfjell, like ved Ofotbanens spor. Banen frakter jernmalm fra Sverige til Narviks isfrie havn. Jeg kommer fra en familie av lokførere på denne togstrekningen. I det hele tatt; her er mye historie både for familie og By1 (som noen lokale velger å kalle Narvik). 
Lokalguiding ved min flotte pappa.
Dagen for gjestene startet dermed med oppmøte på Narvik stasjon, en liten historie-innføring der, og en knapp times togtur til Bjørnfjell. Vi var allerede på fjellet og ordnet til, men bildene tatt av min gode venninne viser pappa som guider, fetter som deler ut goodiebags med Narvik-reklame, twist, sangtekster, mini-marshmallows og jernmalm-klumper (som særlig min venninne geologen satte pris på), tante som leder allsang, og folk som nyter utsikten.

Omsider ankom de Bjørnfjell stasjon, og stedet vi skulle tilbringe første del av dagen; Bjørnfjellhus, eller gamle Bjørnfjell turiststasjon.

Været kunne vært bedre, men skylaget lå høyt og vi hadde advart gjestene om at det var lurt å kle godt på seg. Åtte grader celsius 500 meter over havet var noe vi var forberedt på, og vi var kjempeletta over at det var oppholdsvær.
Bjørnfjellhus; vi hadde vigsel og grillfest på plassen foran, og kaker og varmestue i kjelleretasjen.

Jeg synes vintagekjolen min fra Gaggu passet utmerket inn i omgivelsene. De høye hælene valgte jeg bort i siste liten. De fikk komme på til middag og fest.

Pappa hadde laget portalen av to bjørketrær, som jeg synes ble en fin bakgrunn, og mamma hadde plukket markblomster og puttet i noen gamle mugger og vaser som tilhørte huset.


Våre venner Chris og Ida spilte og sang vakkert!

Til innmarsj og utmarsj fikk Chris frie tøyler i valg av musikk. Han la vekt på at vi begge er veldig glad i film og filmmusikk, og valgte å spille Earth fra Gladiator og Theology / Civilization fra Conan the Barbarian (1982). Vakkert var det! Vi gikk forresten inn sammen, fordi dette var noe vi skulle gjøre i lag på like fot. Å gå så sakte man kan mens alle øyne er på deg, var den kleineste delen av dagen, så jeg er utrolig glad for at vi var sammen om det.

Underveis spilte og sang Chris og Ida Ih-ah! av Devin Townsend Project og Always av Killswitch Engange. Begge valgt av oss. Den første er nok det nærmeste vi kommer "vår" sang.

"As everything in life comes together now, I need your mind."

Tekstlesing må til. Som sagt var det vanskelig å finne tekster som handlet om lykkelig kjærlighet. Kristin, litteraturviteren fant frem et utvalg på fem-seks dikt, og vi valgte Lik meg når jeg er teit av Henrik Mestad og Du kysset mine øyne av Herman Wildenvey. Og Kristin leste dem så fint.

Våre kunstneriske innslag, gode venner som stiller opp.

Legg merke til selbuvottene gitaristen sitter på og som han fikk god bruk for mellom trudeluttene. Ikke lett å spille med frosne fingre.

Svigerfar holdt en nydelig tale for oss, med latter og tårer. Og så overrasket han oss med å finne frem klarinetten og spille Nature Boy, og da ble det enda flere tårer.

"The greatest thing you´ll ever learn is just to love and be loved in return."


Halvveis under vielsen måtte jeg få på meg kåpa jeg kjøpte på Spin Sector i Tromsø for flere år siden.

Vi utvekslet ringer (som vi bestemte oss for å ha helt i siste liten) og skrev under på dokumentene. Og sola kom frem idet svigerfar erklærte at vi var gift og jeg overfalt min nye mann med et heftig kyss (dere skal slippe klinebildene).


Hvordan min forlover, Janne, overlevde hele seremonien med kun et lite chiffonsjal, er utenfor min fatteevne. Flaks at hun er både tøff og fin!

Etter seremonien tok fotografene våre (to flinke amatørfotografer) litt oppstilte bilder, som seg hør og bør. Jeg tenkte jeg kunne skrive litt om dem senere. Champagneflaskene ble åpnet, en hjelpsom venn av familien var grillmester, og siden ble det både kake og bålkaffe på fjellet, før vi tok toget ned til byen og festlokalet igjen.

Utsikt utover Rombaksfjorden.

1 kommentar: